Julemarkeder har lange tradisjoner i storbyer i Europa, og reiseglade nordmenn valfarter dit i løpet av noen korte uker i desember. Men det mangler alltid noe og for meg er det snø. Snøen hører julen til og gir den riktige julestemningen. Derfor går turen denne gang til julemarkedet på Røros. Her skal vi være garantert snø og byen innehar også kulderekorden for Sør-Norge på -50,4 grader. Det er kaldt det og krever mye ull i kofferten.

Finner vi julestemningen?

Årlig julemarked

Julemarkedet arrangeres kun en helg før jul og reisetidspunktet er derfor fastlagt. Byen oversvømmes av folk på julemarkedstur og det kan fort bli trangt i gatene, fullbookede overnattingssteder og kamp om bordene på restaurantene. Noe kan velges bort av og til. Hva med å bo i et lite tømmerhus like utenfor sentrum. Handle middagen hos den lokale kjøpmannen og kose seg med maten foran den knitrende peisen.

Den største skuffelsen etter ankomst er mengden snø. Eller snarere mangel på snø. På vei inn til sentrum kan vår sjåfør bekrefte at det er uvanlig lite snø og ganske mildt for å være desember. Men han forsikrer oss om at både snøen og kulden er like om hjørnet. Det er bare å smøre seg med tålmodighet.

For mest mulig lokal informasjon er turistkontoret ofte et bra sted å begynne. Her finnes mye lokal kunnskap og de hjelper med det meste. Program for årets julemarked, billetter til helgens julekonsert og bykart lå klart og ventet da vi stakk innom. Programmet studeres nøye og vi krysser av det vi vil ha med oss. Etter en frisk spasertur står vi ved inngangen til julemarkedet. Utstillerne står på rekke og rad oppover gaten, og øverst oppe ser vi toppen av den berømte kirken. Landemerket på Røros.

En får lyst å kjøpe alt

Det lukter smultringer, og minner fra barndommens kjøkken dukker frem. Da vi satt der så små, med store øyne og bare ventet på at julebaksten skulle bli kald nok til at vi kunne smake.

Bodene er fulle av varme gensere, votter og luer. Alt i ull, skinn eller reinsdyrskinn. Det er spekepølser, lefser og lapper. Kranse, godteri og nisser i alle størrelser. En får lyst å kjøpe alt, men samtidig er det nok bare å få oppleve stemningen.

Mot oss kommer en rødkinnet julenisse. Akkurat sånn en nisse på landet skal se ut. Langt gårhvitt skjegg. En rød langlue på hodet. Tykk strikkegenser og sorte vadmelsbukser. Ekte og god og litt rund rundt magen. Ungene flokker seg rundt han og synes tydeligvis det samme.

På tur med hest og slede

Det begynner å skumre litt og plutselig hører vi bjellene. Folk stopper opp og lytter. Det er hestene med sledene sine som er på vei. Da de runder hjørnet og kommer inn i gaten på rekke og rad, får jeg frysninger på ryggen. Det er så utrolig vakkert. Vi blir med på en sledetur. Den er ikke lang, men vi sitter godt og varmt under store saueskinn. Det blir en mektig opplevelse. Det blir ikke mer jul enn dette. Bjellenes klang er det siste som klinger i ørene den kvelden og lukten av hest sitter i lenge.

Kunstnernes by

Det er et stort kunstnermiljø på Røros og mange av kunstnerne har egne butikker. Vi falt spesielt for butikken til Per Lysgaard. Aldri har jeg sett en slik butikk og allerede ute på gaten skjønner du at denne er spesiell. Gårdsplassen er dekket av morsom, gøyal og fargerik keramikk. Hele butikklokalet er også dekorert. Tak, vegger, døråpninger. Brukskeramikken i knallfarger er tilsalgs. Min fargeglade venninne falt helt pladask. Eieren oppfordrer alle til å ta bilder og blir glad om du deler dem på instagram.

Per Sverre Dahl lager skulptører av lange, tynne mennesker i ulike situasjoner. Litt snåle ser de ut og det gjør dem bare enda flottere. Han har også laget en egen utstilling på smelteverket om vaskarkryss. Det ble de ungen guttene som jobbet på smelteverket kaldt og som nok hadde en knallhard oppvekst.

På potteriet finner du håndlaget keramikk. Også reproduksjoner. De gamle bakebollene i mørk rød keramikk med hvit kant øverst finner du her. «Alle» hadde dem på 70-tallet og mang en deig stod til heving i dem. I andre etasje på Soloppgangen finnes mengder av julepynt. Gammel og ny og noen ble med hjem i kofferten.

Det er så herlig forfriskende å slippe kjedebutikkene.

Snøen laver ned

Taxisjåførens spådommer går i oppfyllelse og det finnes ikke noe bedre enn å stå opp, kikke ut av vinduet og se mengder av nysnø. Et titt på temperaturmåleren viser at kuldegradene er på plass. Snøen ligger tungt på trærne og to ekorn leker i furutreet utenfor vinduet.

Skitur på viddene

I gangavstand og like nord for byen ligger viddene. Her er kilometervis med tråkkede skiløyper og du kan velge korte turer, lange turer eller bare bli der ute hele helgen. Har du ikke tatt med egne ski kan du leie et par hos Hotel Røros. Hotellet ligger kun et steinkast fra løypestart og har også smørebod i kjelleren. Volarunden er på ca 8 km og passer perfekt til en liten formiddagstur når dagsprogrammet ellers er fullt.

Det er kaldt og bare blå smørning som duger. Snøen er tørr og funkler som diamanter i solen. Her er oppovetbakkene så slakke at de ikke kjennes. Svusj, svusj. Følelsen av ski mot silkemyk snø sprer lykkefølelsen i kroppen og julestemningen har slått permanent rot.

Smelteverket på Røros

Smelteverket er en annen av attraksjonene på Røros og er det byen er aller mest kjent for. Kobberverket ble grunnlagt helt tilbake i 1644 og var i produksjon helt frem til 1977. Da ble det lagt ned pga ulønnsom drift. I de gamle lokalene fortelles historien til gruvene og hvordan de ble drevet. Det hele er illustrert med miniatyrmiljøer av gruver, utstyr, bygninger og mennesker og er overraskende spennende. At omgivelsene er kalde gjør at vi føler vi er dypt nede i gruvene, mens det i realiteten nok var ganske varmt her hvor smelteprosessen og utvinning av kobber foregikk.

Julekonsert

Og hva er vel en juletur uten julemusikk. Det er flere alternativer å velge mellom og valget falt på konserten «Toner i Desember». Den ble holdt i Røros kirke og da fikk vi samtidig anledning til å se den innenfra. Hele kirken er restaurert og ble ferdig i 2010. Og den er virkelig nydelig. Hvitkalkede vegger gjør den enkel og klassisk, men marmoreringen og utsmykkingen ved alteret gjør den unik og eksklusiv.

Konsertens høydepunkt var uten tvil Sir Gelleins tolkning av «A little drumerboy». Tidenes beste og sunget med en fantastisk innlevelse. Julestemningen renner nå over og jeg er klar for pinnekjøtt og julegaver. Etter konserten rusler vi gjennom en folketom og stille by. Juleroen senker seg.

Skøytetur i minusgrader

Temperaturen stiger ytterligere, på minussiden altså og viser nå rundt 20. Det kan være utfordrende, men samtidig er det dette vi ønsker å oppleve. Kaldt, gnistrende vintervær. Hva er vel da bedre enn å stå på skøyter? En ekte juleaktivitet. På turistinformasjonen blir vi tipset om at Doktortjønna er islagt og er vi heldig har noen brøytet bort snøen. Og det har noen gjort. Idet vi stiger ut på isen kommer solen såvidt opp i horisonten. En stor gul, knallrundt kule som akkurat ikke når frem til skøytebanen. Beina er litt ustø, skøytene går i sikk sakk, vi snurrer, går bakover og glemmer helt tid og sted.

Sparkkjøring for første gang

Siste post på programmet er sparkkjøring. De er overalt, alle bruker dem og vi som er vokst opp lenger sør og vest har ikke noe erfaring med dette vinterkjøretøyet. Vi kan vagt huske rattkjelder og hvor mye fart og moro de kunne gi. Igjen er turistinformasjon stedet og vi leier hver vår spark og setter avgårde bortover gaten. Ganske raskt må vi innse at det ikke er så lett som det ser ut som. Konseptet i seg selv er enkelt, men det krever gode muskler i beina og du blir fort sliten og litt kjedelig er det. Vi må skifte strategi. Hvordan funker egentlig disse doningene i nedoverbakke?

Turen går helt opp til smelteverket og sparkene skyves utfor Lorentz Lossius gate. Den går langs Glomma og her er hardpakket snø uten sand. Salt brukes heldigvis ikke her. Det går fort og det er fantastisk gøy. Turen blir gjentatt flere ganger. Vi rett og slett fryder oss. Det er iskaldt og det biter i kinnene, men hva gjør vel det? Dette er moro. Neste tur går opp på Slegghaugan og sparkes dyttes utfor Sleggveien. Der ligger en rekke fredete hus. Opprinnelig bodde her håndverkere, tatere og løsarbeidere. Gaten svinger seg nedover og vi får virkelig øvd oss på å mestre sparken. Også denne turen må gjentas, mange ganger. Nederst i bakken treffer vi på nisseungene som er ute på revestreker. De haiker med oss og gir oss en god latter.

Hjemreise

Vi er hvite av is på lue og skjerf, og håret som stikker utenfor er stivt av frost, men vi merker ikke kulden. For en dag, for et eventyr, tenker vi, før vi brutalt dras tilbake til virkeligheten og en titt på klokker forteller oss at nå er det ugjenkallelig over. Flyet går om en time og vi må komme oss avgårde. Det var mye vi ikke rakk, men det gir oss en god unnskyldning til å komme tilbake. Både sommer og vinter. Vi var på jakt etter julestemningen og vi fant den.

Ekte, god gammeldags jul finnes fremdeles.

Reisetips: Widerøe flyr fra Oslo til Røros og setter ofte opp ekstra fly akkurat denne helgen. Røros kan også nås fra toget for de som ønsker å reise litt mer gammeldags. Overnatting bør bestilles i god tid da det gjerne fort blir fullbooket.