En reise gjennom Montenegro



Høye fjell og grønne, frodige daler. Spektakulære nasjonalparker. Snørik vinter i nord og varm sommer i sør. Late dager ved sjøen. Rikt kulturliv og et gjestfritt folk. Montenegro har noe for alle.

Om du har dårlig tid, eller klarer deg med kortversjonen kan du lese den her. Men om du har litt tid og har satt deg godt til rette i godstolen fortsetter reisen gjennom Montenegro under.

Durmitor nasjonalpark

Omtrent fire timer rett nordover fra Adriaterhavet ligger den lille landsbyen Zabljak. Byen ligger 1456 meter over havet og er utgangspunktet for turer i Durmitor Nasjonalpark. Byen er ikke stor og er unnagjort på 10 minutter. Langs hovedgaten ligger de fleste butikkene. En salig blanding av gammelt og nytt og mye byggevirksomhet. Men her er også en laidback atmosfære og alt går litt roligere. Supermarkedet er forresten åpen hver dag fra 7-22. Veldig praktisk når man ankommer landsbyen halv to natt til søndag.

En kort spasertur ut av byen fører deg innenfor portene til parken, som har vært på Unescos World Heritage List siden 1980. Den byr på dype skoger, høye fjell og Europas dypeste juv, Tara Canyon.

The Black Lake med Medjev innhyllet i tåke i bakgrunnen.
1. Restauranten ved inngangen til parken. 2. Gode stier rundt Black Lake. 3. Ekorn er lett å få øye på. 4. Rasteplass i parken. 5. Vi møter turgåere i parken.

Parken er for alle. Familier finner lekepark, klatrepark og kortere stier ved inngangsområdet. Merkede stier er grønn eller svart, hvor grønn er de enkleste. Alle stiene går gjennom skogen. Hvor du ikke ser noe annet enn høye træt tett i tett, som skygger for solen, men som får smilet frem når det oppstår en liten lysning hvor solen slipper gjennom og varmer deg såvidt det er.

Er det toppturer som tiltrekker mest finnes det 48 fjelltopper over 2000 meter. Den største og mest populære er Bobotov Kuk på 2523 meter. Savin kuk på 2313 meter gir ikke bare en fantastisk utsikt over Black Lake, men på vinteren kjøres skitrekket igang på andre siden til glede for skientusiaster over hele Montenegro.

En lysning i skogen avslører en av parkens fjelltopper

Black Lake

Like innenfor inngangen ligger som sagt Black Lake. Den får konstant påfyll fra mindre elver, undersjøiske grotter og fra snøsmeltingen om våren. I innsjøen lever blant annet brun ørret og overraskende nok, en ferskvanns skilpadde. I motsetning til hva navnet sier er ikke innsjøen svart, men smaragdgrønn i gjenskinn fra barskogen rundt. Det går en flott sti rundt hele innsjøen som er vel verdt å gå. 

Vel en halvtimes kjøretur unna, gjennom små landsbyer, åpne vidder og flere hårnålssvinger fører endelig veien frem til Tara Canyon. Dette juvet er 1300 meter dypt og nest dypest i verden. Bare slått av Grand Canyon i USA. Den 78 kilometer lange dalen ble formet av elven Tara som med sitt turkisgrønne vann skjærer seg dypere og dypere ned der den fosser gjennom juvet. Vil du oppleve dalen tett på kjører du til Tara Bridge som er selv symbolet på elven og dalen. Her står tilbyderne tett på og tilbyr rafting på elven eller en zip-line tur over. 

Tara Bridge. Broen ble bygget i 1937 og er 365 meter lang og 172 meter høy.
1. Tara River 2. Zipline over Tara River. 

Rundt nasjonalparken går den 83 km lange Durmitor ring. Den tar deg med på en rundreise i bil gjennom ulike typer landskap, gamle landsbyer og fantastiske utsiktspunkt til Bobotov kuk og kanskje de enda vakrere fjelltoppene, Sljeme. Veien har varierende standard og er helst smal og svingete med uforutsette hindringer. Høyeste punkt er 1950 meter, og det er ingen bensinstasjoner langs ruten så sørg for full tankt og varme klær.

Er du tidlig i sesongen kan veien være stengt uten varsel. 

Trafikken og veiene

Montenegrinere er noe for seg selv i trafikken. De kjører svært fort og har ikke tålmodighet til å ligge bak deg eller å kjøre i kø. Ikke bli overrasket om de kjører forbi like før en sving. Og når strekningen strengt tatt ikke er lang nok for forbikjøring så må de svinge fort inn igjen. Den beste kjøreopplevelsen får du om du aksepterer den til tider hårreisende forbikjøringen. Følg ofte med i speilet og slipp gassen når noen kjører forbi. Da belønnes du med tut og blink for hensynsfull kjøring.

På reise fra nord til sør viser Montenegro frem sitt aller beste. Veien snor seg langs høye fjell med snø på toppene. Noen ganger gjennom fjellet, men som oftest må du gjennom mange hårnålssvinger. Her er mange av dem opp og ned fra fjellene. Med jevne mellomrom åpenbarer det seg en grønn og frodig dal. Landsbyer av ulike størrelser med jordbruksmarker og steinhus i alle fasonger. Idylliske steder.

Utsikt over Vidrovan hvor jordbruk står i sentrum.

Den tidligere royale, historiske hovedstaden; Cetinje

Byen er bare 500 år gammel, men har hatt stor innflytelse i Montenegro. Den montenegrinske kongefamilien Petrovic hadde sitt kongedømme her og fremdeles huser byen presidentpalasset. Byen ligger ved foten av nasjonalparken Lovcen som har gitt Montenegro navnet sitt. "Svart fjell"som oversatt blir Monte negro. 

Cetinje er heller ikke for storby å regne, men den gir et godt inntrykk. Den fremstår ryddig, ren og med grønne lunger flere steder. Hovedgaten gjennom byen er bilfri og har godt med varierte spisesteder eller kafeer for å ta en hvil mens man nyter en cappucino eller kanskje et glass vin. 

Utsikt over Cetinje fra The Eagle Hill

Vest for hovedgaten ligger kulturhistorien på rekke og rad. Nasjonalbiblioteket, som rommer alle skrevne ord som blir publisert i Montenegro. En litt grå, anonym bygning. Deretter det litt mer spurdlende nasjonalmuseet. Tar du turen innom kan du se Our Lady of Philermos. Et stykke tre påmalt hodet til Jomfru Maria. I rask rekkefølge følger så det over 300 år gamle klosteret, kirken hvor Kong Nikola og Dronning Milenas etterlevninger er begravet og til slutt Amfiteateret. Også kalt "Old Royal Summer stage". Om sommeren arrangeres utendørskonserter og andre passende forestillinger. Turistinformasjonen på andre siden av veien, inne på selve parkeringsplassen, har oversikt over hva som skjer om denne opplevelsen står på ønskelisten.

Like bak amfiteateret går det en sti i sik sak opp fjellsiden. Den er bratt, men ikke så lang og er overkommelig for alle. Vel ope på The Eagle hill, som det kalles, ligger Cetinje for dine føtter. Bokstavelig talt. Du har utsikt over hele byen med fjellene som en fin ramme rundt. Mausoleet som ligger her er til ære for Biskop Danilo. Han må ha hatt en stor sjerne i befolkningen for det er et virkelig flott minnesmerke.

1. Gågaten i Cetinje 2. Klosteret 3. Kirken hvor Kong Nikola er begravd 4. Amfiteateret 5. Mausoleet på The Eagle Hill. 

Nasjonalparken Lovcen

På vei fra Cetinje mot kysten kan du nå velge raskeste vei, motoveien M2.3. Men det er ikke noe gøy. Den gamle veien gjennom nasjonalparken er mye mer spennende. Det går tydelige stier og smale grusveier oppover i fjellet. Det blir fort omdøpt til lego-fjellet. De mange groper og sprekker i fjellet gjør at det ser ut som noen har limt dem sammen for å få et fjell. Det er ganske spesielt. 

Innimellom dukker små steinhytter opp. Noen er åpenbart ikke i bruk, mens andre virker velstelt og brukes nok aktivt. Midt inni fjellheimen passerer vi en liten landsby. Her er frodig og grønt og flott utgangspunkt for turer på merkede stier. 

Høyeste topp i parken er Stirovnik på 1749 meter og fjelltoppen ved siden av, Jezerski vrh på 1657 meter. Sistnenvte har bilvei nesten til toppen. Fra parkeringsplassen er det anlagt 461 trappetrinn til toppen og her ligger Njegos mausoleum. Opprinnelig var det et lite kapell på denne fjelltoppen hvor Njegos ønsket å bli gravlagt etter hans regjeringstid. Men det ble ødelagt av krigen og Njegos ble flyttet til klosteret. I stedet bygde kommunistene dagens mausoleum. Utsikten fra toppen er enestående og ryktene vil ha det til at på spesielt klare dager kan man se helt til Italia. 

Toppen av Jezerski vhr og mausoleet

25 hårnålssvinger til Kotor

Så står en av de mest spektakulære opplevelsene for tur. Nedstigningen fra fjellet. Det er bratt, veien er smal og teller hele 25 hårnålssvinger. De er nummeret også. Flere steder med fantastiske utsiktspunkt. Jeg foreslår du stopper på dem alle selv om ikke alle er like ideell for de med høydeskrekk. Når turistsesongen er på sitt høyeste kan det nok bli trangt om saligheten, for bortsett fra i svingene er ikke veien bred nok til to biler. 

Bilen kjører ut fra en hårnålssving og har fantastisk utsikt mot Kotor.

Havnebyen Kotor


Vi ankommer middelalderbyen Kotor sent på ettermiddagen. Foran oss skimter vi konturene av festningen vi har hørt så mye om. Den ble bygget i  det 1500 århundre og det tok 200 år å bli ferdig. Men det er den dyp blå sjøen som tiltrekker seg oppmerksomheten. Innbydende og speilblank inviterer den til en dukkert. 

Kotor er ikke store byen, men likevel minner den om Bergen. Fjorden som kommer helt inn i byen og de stupbratte fjellene som omringer den. Det er langt flere enn syv topper, men alikevel. Langs hovedgaten, for det er en vei inn og to veier ut, en på hver side av bukten, ligger små butikker, kiosker, matvarebutikker og mange restauranter.

På østsiden av bukta ligger gamlebyen godt beskyttet av de store, tykke murene. Sett ovenfra har den form som en trekant. Husene er bygget tett i tett og lager en layrint det kan være lett å rote seg bort i. Det er flere åpne torgplasser hvor restaurantene dominerer med sine mange bord og fristende menyer. Definitivt den beste og mest sjarmerende gamlebyen i kystområdet. 

Katter har en høy stjerne i Kotor og til og med sitt eget museum. Rundt restaurantene i gamlebyen holder mange av dem til. Tigger til seg mat ved bordene. Og de slåss for å beholde sine revirer. Om en annen katt er så syndig å snike seg inn på en annens restaurant er det full slåsskamp med en gang. Fem katter i kamp under bordet hvor forskrekkede gjester spiser lunsj. Det kan bli heftig. 

Kelnerne ler og trekker på skuldrene: - Sånt skjer, ingenting å bry seg om. 

Når kvelden kommer og mørket senker seg tennes lysene på de tykke festningsmurene som snor seg oppover fjellsiden. Da blir stemningen med ett magisk. Restaurantene fylles opp med latter og prat. Kattene kommer atter frem etter middagsluren og håper på en smakebit fra dagens siste måltid. Roen senker seg. 

Kotorbukta
1. Kattene slapper av i solen 2. Bazar i gamlebyen 3. Torget i gamlebyen 4. En hvil på benken utenfor festningen 5. Den trekantede gamlebyen sett ovenfra.


San Giovanni slottet

280 meter oppe i fjellsiden ligger San Giovanni slottet. På toppen er det en fantastisk utsikt over byen, bukta og fjellene. Det er 1350 trappetrinn til toppen og på sommeren kan det fort bli for varmt å ta turen midt på dagen. Men utsikten alene gjør at den absolutt bør stå på to-do listen. Turen starter gjennom portalen inne i gamlebyen og det koster 8 euro å passere. 

Men det finnes også en annen vei, som er gratis. Bak kjøpesenteret Kamelija, ved veiens ende går det en sti i sikk sakk oppover fjellsiden. Denne kalles The Ladder of Kotor. Går du til toppen tar den deg 940 meter rett opp og du må gjennom ikke mindre enn 70 hårnålssvinger innen du er på toppen. Stien har en artig historie. Den ble opprinnelig bygget av Østerrikerne som en militær vei, men også forsyninger ble fraktet opp, og ned. Etterhvert benyttet de montenegrinske kvinnen veien for å komme til markedet som holdt til like utenfor festningsmurene i Kotor. De hadde med seg røkt fisk fra Skadar Lake, ost, honning og vin. På tilbakeveien sørget de for å ha med olivenolje, salt, bensin og klær. Markedet er her fremdeles og spesielt på lørdager er det et yrende folkeliv med salg av frukt, grønnsaker og hjemmelagede matvarer. 

Om du ikke har tenkt å gå i fotsporene til disse spreke kvinnene hele veien til toppen kan du gi deg etter sånn cirka 32 svinger og ta av til slottet på toppen av festningen. På veien bort liger den lille kirken Saint John. Taket er halvveis rast ned, men du kan fremdeles ane konturene av flotte malerier i den en gang så storslagne kirken. Like bortenfor er et stort krater med saftig grønt gress. Her går noen kuer og spiser seg god og mett. Gå gjennom vinduet på festningsveggen og på andre siden åpenbarer det seg en utsikt av de helt store. Du er ikke helt på toppen enda. Det blir noen trapper det siste stykket. 



På toppen av verden
1. Deler av festningsmuren 2. Utsikt over Kotorbukta 3. I sik sak oppover den bratte fjellsiden 4. Inngangen til gamlebyen


Lake Skadar

Mot grensen til Albania ligger en av Europas største innsjøer, Lake Skadar. Faktisk ligger en tredjedel av innsjøen i Albania, og i begge land er området fredet eller beskyttet som våtmark. Innsjøen har en enorm fugle- og fiskebestand og er svært populær blant fuglekikkere. Europas siste bestand av pelikaner har innsjøen som sitt hjem. 

Som flere andre steder har turismen gjort sitt inntog rundt denne vakre innsjøen. Det finnes store og små båter som byr deg på en tur i innsjøen. Utgangspunkt for turer er Virpazar, hvor besøkssenteret holder til, og Rijeka Crnojevica. På besøkssenteret finnes kart over sykkelstier og turstier og utleie av kajakker. Det er sit-on-top kajakker og de fungerer fint her, så lenge det ikke er for mye vind og bølger. 

For en kajakkentusiast er Lake Skadar et paradis. Her er du tett på naturen og dyrelivet, men forstyrrer minimalt. Stillheten ved å kunne padle bort fra motorbåtene og nyte naturen er øredøvende. Padle sakte rundt i de nesten flate elvekanalene, oppleve livet langs elvebredden. Så annerledes enn hjemme, likevel nesten det samme. 


Padling på Lake Skadar

Menneskene i Montenegro

Mesteparten av montenegrinerne er hyggelige og gjestfrie og spesielt dem som jobber i turistbransjen og service yrker. Slik er det nok overalt, men det tar ikke lang tid før de fleste blir varm i trøya og prater i vei. Svært mange er gode i engelsk og da går praten lett. På landsbygda kan det være så som så med engelsken, men alt ordner seg med fingerspråk og gestikulering. 

Et typisk mantra er "Sve polaka, sve polaka", som beyr "alt sakte". Ryktet sier at den gjennomsnittlige montenegriner går for å være litt lat, men det er ikke ment som noe negativt. Mer en holdning som; "Ikke bekymre deg, slapp av, så ordner det seg". Alt gjøres i et rolig og behagelig tempo og det tar ikke lange stunden før det smitter. 

En geitebonde gjeter geitene sin utenfor Brijege.

Our lady of the rocks

Like utenfor Kotor ligger den lille byen Perast. Den har ikke en gammelby, den er en gammelby. Lokalisert like nedenfor hovedveien, helt i vannkanten og det anbefales på det sterkeste å parkere i en av endene. Å kjøre gjennom stedet kan være en tålmodighetsprøve da veien kun er bred nok til en bil og den må deles med utallige gående turister. Turen gjennom byen er ikke lang og derfor overkommelig for de fleste. Her er sjarmerende hus i stein, gamle kirker, restauranter i hopetall, alle med utsikt over sjøen. 

En av grunnene til de mange turistene er Our Lady of the Rocks. Dette er en liten holme like utenfor og området domineres av de mange båtene som tilbyr å kjøre deg den minuttlange turen ut. Det koster fem euro tur/retur og da kan du være så lenge du ønsker. 

Ifølge legenden var her tidligere kun en stein som stakk opp av sjøen og en gang fant man her et ikon av Madonna og barnet. Lokal sjømenn svor en ed på å hedre stedet og hver gang de kom hjem etter en vellykket fisketur la de fra seg en stein. Over flere hundreår ble det tilslutt en liten holme og naturligvis bygde man en kirke her, som idag er museum. Tradisjonen er levende den dag i dag. 22 juli hvert år reiser lokalbefolkningen ut til holmen og kaster fra seg en stein. Kikk utfor kanten når du er der så ser du tydelig at holmen en gang vil bli en liten øy. 

1. Litt av kirkebygget på Our Lady of the Rocks 2. Utsikt mot det stengte klosteret 3. En matbit på bryggekanten i Perast 4. Klosteret utenfor Our Lady of the Rocks 5. På brygga i Perast. 

Reisefakta for Montenegro


Valuta: Euro

Innbyggertall: 630 000

Visum: Ikke nødvendig

Turistskatt: Dersom du bor privat, altså alt annet enn hotell må du selv sørge for å betale turistskatt. Det kalles "white paper". Dersom du forlater Montenegro uten at det er registrert at du har betalt skatt kan du få problemer ved grensen.

Sesong: April - Oktober. Høysesong i Juli - August. Vår og høst er roligere, men da med lavere temperaturer, kaldere sjø og i nord kan det fremdeles være snø.

Prisnivå: Billig til middels. Pizza på restaurant til ca 80 kroner. En øl (50 cl) på restaurant ca 20 kroner, mens en enkel lunsj ligger på rundt 100 kroner. 

Reisen dit: Norwegian har direkterute til Dubrovnik vår, sommer og høst. Det tar en time med buss til grensen, totalt ca 1,5 timer til Kotor. Det er bussforbindelse til mange steder i Montenegro. Til flyplassen i hovedstaden Podgorica går det fly fra flere europeiske byer som København, Wien eller Frankfurt. Appollo, Ving, Solfaktor og TUI tilbyr alle pakkereiser til forskjellige steder langs kysten. Alle charterturer lander på Tivat flyplass og tar deg videre med transfer. 

Leiebil: Kan leies både fra Dubrovnik og Tivat. Bestill på forhånd. 

Kart: Maps.me er en app med kart som lastes ned på mobilen. Kartet inneholder bilveier, stier, hoteller, restauranter, historiske steder mm. Zoom deg inn, klikk på stedet du vil til og velg "Rute til". Appen fungerer selv om du ikke har nett, men forbruker mye strøm så sørg for å ha ladekabel i bilen eller ekstra powerbank. 

Mobil: Montenegro er ikke en del av EU og her gjelder derfor egne priser på mobil- og datatrafikk avhengig av leverandør. 

På nett: www.visit-montenegro.com. 
Nasjonalparker i Montenegro: http://nparkovi.me/en
Kart til Durmitor Ring lastes ned her: http://panoramic.roads.montenegro.travel

Likte du historien min?
Klikk liker på min facebookside eller Bloglovin' så kan du lese flere så snart de publiseres. 

Follow


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fjelltur: Bakkanosi 1398 moh

På festival, ytterst i havgapet

Oppstemten til Ulriken