– Kom igjen, du klarer det.
– Bare litt til nå så er du der.
– Ta i, du klarer det – jaaaaa…

Mestringsfølelsen er enorm. Brølet kommer dypt innenfra, slynges mot fjellsidene og ekkoet henger i luften. Heiagjengen jubler. Deler Linda’s glede over å forsere kanalen på tredje forsøk og mot alle odds. Strømmen er sterk og øker stadig.

For mange av deltakerne ble det dette padlefestivalen handlet om. Mestringsfølelse. Og det skyldes ene og alene at værgudene bestemte seg for at starten av mai skulle handle om vind og kulde. Kraftig vind.

Arrangeres for første gang
Det er første helgen i mai og vi er på Havgapet padlefestival som arrangeres for første gang i Kvernepollen i Øygarden. En times kjøretid utenfor Bergen er vi allerede langt til sjøs, med Nordsjøen som nærmeste nabo. Her danner holmer og skjær naturlige kanaler og bortgjemte perler som beskytter mot storhavet like utenfor. Veien er kort ut for de som liker bølgelek. Dermed skulle det være noe for alle.

Bak festivalen står duoen Laila og Torbjørn. Lokale aktører med kajakken som verktøy og formidler av naturglede, lek og utfordringer. Med på laget hadde de flere instruktører, hvis hovedoppgave var å sørge for at alle fikk oppleve en super festival. Padlere i området vet at når disse to setter igang er det bare å vente seg mye moro og lek og det helt uventede.

Ordføreren åpner festivalen
Og det uventede kom raskt og brått under åpningsseremonien. Ordføreren i Øygarden kommune stilte velvillig opp på galskapen og åpnet festivalen med å kutte et tau, unnskyld line, med en kajakkniv egnet til formålet. I det minste kom han som seg selv.

De andre impliserte i komiteen hadde for anledningen kledd seg ut som prest, kong Neptun og «Glitterdame». Det var nesten så en ble litt misunnelig over å ikke å få delta med utkledning selv.

I en ellevill opptreden dro Kong Neptun ut i kajakk for å fange fisk. Glitterdamen hoppet uti på jakt etter den samme fisken og fanget blomster (?) som gikk til ordføreren som takk. Presten var i utakt med alt og alle og leste opp et lite utdrag fra kokeboken til Ingrid Espelid Hovig. Det ble en herlig røre, tårene rant og latteren overdøvet til slutt det meste.

Utfordringer med været
Mye kan planlegges til en festival; huske på alt som må gjøres, sørge for at noen gjør det og sjekke at det er gjort. Farte rundt i ukevis og hente, bringe og levere. Likevel er det ikke nok. Værgudene har bestemt seg for være vrang. Yr melder 12-18 m/sek fra nord. Regnet skal bøtte ned. Utfordringer står i kø. Man kan selvfølgelig avlyse det hele og prøve igjen neste år. Eller som denne festivalen valgte å gjøre. Utnytte forholdene.

En øvelse i vindhåndtering
– Bruk fjellveggen som beskyttelse mot vinden. Planlegg ruten og eksponer deg i korte øyeblikk før du søker ly lenger der fremme.

Lise roper høyt for å overdøve den kraftige vinden. Vi er ute på tur og skal øve oss på å padle i motvind. Hvilken retning kommer vinden fra, hvordan legger vi opp ruten, søker beskyttelse av naturlige utspring langs land, av holmer og skjær. Hvordan vi snur på en femøring og unngår å bli tatt av vinden.

Ansiktene som tidligere i dag var litt skeptiske og så usikkert på hverandre og på (u)været; klarer vi dette? har nå endret seg til smilende ansikter som klarte visst likevel. En erfaring rikere. Mestring.

Innendørs festival
Mens andre festivaler satser på telt, primus og at deltagerne ordner sin egen mat går denne motsatt vei. Her sover vi innendørs, i gode senger med dyne og pute. Regnet som slår alle rekorder der ute merkes ikke her inne. Folket samles til sosiale treff i Tobias-tårnet og kanskje treffer man sin neste padlevenn akkurat i kveld. Sjømatbuffeten, servert i en robåt, slår det meste og står igjen som et av høydepunktene på festivalen.

Lek og moro
Heldigvis er ikke været like ille hele helgen og så snart det letter setter hver og en avgårde i egne kajakker. Mens vi spiller piano med kajakkene i en liten vik titter til og med solen frem i korte øyeblikk. Og utrolig nok ligger kanalen nesten speilblank når dra konkurransen er igang.

Ikke før vi skal ta lunsj på en liten øy er vi tilbake til «normalen». Regnet plasker ned og vinden tar seg opp. Vi slår oss sammen i små grupper og kryper inn i store vindsekker. Herlighet for en opptur. Plutselig satt vi der i vår egen lille verden, koste oss med matpakka og snakket om fantastisk padleturer. Vi hadde nesten glemt hvor vi var da vi med ett blir revet tilbake til virkeligheten,

– Hei, det var på tide å sjøsette kajakken igjen, roper Laila gjennom den lille åpningen. På’an igjen.

Avslutningen foregår i samme stil og innbefatter et kosteskaft og utrolig stive padlere. Jeg sier ikke mer, noe må oppleves. Uansett går det rykter om at festivalen gjentas neste år. Da har du muligheten til å se galskapen med egne øyne 🙂

Kan det bli bedre?
Festivalen har stort potensiale. Dens styrke kan bli å overgi seg fullstendig til værgudene og planlegge aktiviteter deretter.

Hovedbilde er tatt av: Robert Haakonsen.