I enden av Nærøydalen, høyt opp i den bratte fjellsiden, ligger Stalheim. Den kongelige postveg gikk gjennom Stalheim allerede på 1600-tallet og ga med det et godt grunnlag for å legge en skysstasjon akkurat her.

I 1885 ble Stalheim hotell bygget og trafikken i området økte. De ble fort kjent for sin høye standard og den fantastiske utsikten over Nærøydalen. De stupbratte fjellsidene, fossefallene og de frodige grøntområdene i dalen er nasjonalromantikk på sitt aller beste. Turistene flommet til og en kjenner seg både stolt og ydmyk over å bo i et så flott land.

Etter at posten ble levert på Stalheim gikk ferden videre til Jordalen. Denne ferdselsveien, som ikke er mer enn en sti, går høyt oppe i den bratte fjellsiden under Sivlesnipa. I området kan en, hvis en er heldig, få se ørnen som jakter rype. Stien fungerer også som trekkvei for hjorten når de flytter seg mellom Jordalen og Brekkedalen, men jeg håper vi ikke har valgt samme dag å gå denne stien på. På en hylle, like før stien tar av nordover mot Jordalen, ligger den gamle husmannsplassen Nåli.

Veien mot Nåli starter like etter Stalheim hotell. Først på vanlig bilvei gjennom idyllisk gårdsmiljø, så over til grusvei mot gården Sivle. Denne gården har åpen kafe i de mest hektiske sommerukene.

Etter å ha lagt Sivlegården bak meg starter stien. Den er god å gå på og omgitt av tett buskas. Raskt blir det imidlertid brattere på begge sider. Og tidlig får en følelsen av å gå som på en nål langs fjellveggen. Støyen fra trafikken kommer nedenfra og opp, og mellom trærne skimtes bilene på E16. Det er langt ned. Rundt 400 meter.

Idag er stien tørr og fin. Den består av jord, løv og røtter. Alle ingredienser som fort blir glatte når regnet kommer. Og hva når det regnet fryser til is? Grøss og gru. Det gjelder å holde blikket godt på stien. Slikt gjør iallefall en med høydeskrekk, og som så smått begynner å lure på om dette er en god ide.

Om litt kommer jeg til en stor stein som har fått navnet Nålasteinen. Når døde skulle fraktes fra Jordalen til Oppheim for begravelse måtte de ofte la liket ligge her dersom vær og føre gjorde at de ikke klarte turen på en dag. Jeg ofrer en tanke til de som ikke bare gikk her, men som fraktet store og tunge ting med seg på veien.

Like etter tar skogen slutt og det første partiet med sti over fjellgrunn står foran meg. Det er gruslagt og en kjetting er på plass for støtte, men det hjelper ikke. Beina fryser fast i bakken og er ikke interessert i å gå et skritt videre. Ikke bare er det bratt (bildene klarer ikke å vise hvor bratt det er), men det er åpen sikt til  gården Sivlesøyni langt der nede. Den gang dette var postvei lå øksene klar på disse partiene så en kunne hakke seg fast i isen på vei over.

Jeg må overbevise meg selv om at jeg har full kontroll før beina går med på å fortsette turen. Tre slike partier må en gjennom før en ankommer trygt på Nåli. Da er det godt å bli belønnet med denne utsikten på neste utkikkspunkt.

Det føles litt andektig å ankomme Nåli. Ikke bare er stien mestret, men å se, med egne øyne, plassen hvor noen syntes det var en god ide å slå seg ned. Her levde over tid, 4 husmenn med kyr, sauer, geiter, potetåker og haugevis med barn. Barn som brukte den samme stien som skolevei. I all slags vær. Og jeg tenker mye på dem når jeg går samme vei tilbake.

Plassen i seg selv er overgrodd av busker og trær og her er ingenting å se. Det er et stille og fredelig sted og vel verdt å sette seg ned for å nyte matpakken. Verdien i denne turen er stien og muligheten til å sette seg inn i det vanvittige slitet som ble nedlagt for å transportere seg selv, post og varer fra sted til sted.

Akkurat i det jeg atter en gang ankommer Sivle gård på hjemveien, åpner slusene seg og regnet fosser ned. Jammen er jeg heldig som rakk å gå turen tørrskodd. En nydelig tur, som jeg ikke angrer ett sekund på at jeg gikk. Så får du ha unnskyldt at høydeskrekk har farget turbeskrivelsen.

Lengde: ca 6 km og 50 m høydeforskjell
Turtid: 2 timer tur/retur (alt ettersom høydeskrekk eller tempo er førende)
Parkering: 50 meter etter Stalheim hotell
Hvem bodde på Nåli: https://www.avisa-hordaland.no/livet-i-nali/s/5-132-327615